{"id":40856,"date":"2022-04-26T20:16:09","date_gmt":"2022-04-26T18:16:09","guid":{"rendered":"https:\/\/europeancourt.org\/den-europeiske-menneskerettighetskonvensjonen\/"},"modified":"2026-03-02T02:32:04","modified_gmt":"2026-03-02T01:32:04","slug":"den-europeiske-menneskerettighetskonvensjonen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/dokumenter\/europar%c3%a5det\/den-europeiske-menneskerettighetskonvensjonen\/","title":{"rendered":"Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen"},"content":{"rendered":"
\n
Konvensjonsteksten slik den ble endret ved protokoll nr. 15 f.o.m. dennes ikrafttredelse 1. august 2021 og ved protokoll nr. 14 f.o.m. dennes ikrafttredelse 1. juni 2010. Konvensjonen ble endret ved protokoll nr. 3, i kraft 21.september 1970, ved protokoll nr. 5, i kraft 20.desember 1971, samt ved protokoll nr. 8, i kraft 1. januar 1990. Konvensjonen omfattet bestemmelsene i protokoll nr. 2, i kraft 21. september 1970, jfr artikkel 5 \u00a7 3 i denne. De bestemmelser som ble endret eller innarbeidet ved nevnte protokoller ble erstattet av protokoll nr. 11 da denne tr\u00e5dte i kraft 1.november 1998. F.o.m. denne dato ble protokoll nr. 9, som tr\u00e5dte i kraft 1.oktober 1994, opphevet og protokoll nr. 10 mistet sitt form\u00e5l. <\/div>\n
Kun den engelske<\/a> og den franske<\/a> versjonen av Konvensjonen er autentiske. Dette er ikke en offisiell oversettelse av Konvensjonen.<\/div>\n<\/div>\n
Vis alle<\/a> Skjul alle<\/a><\/div>\n
\r\n
<\/span>Undertegning, ratifikasjon, ikrafttredelse, forbehold, erkl\u00e6ringer, oppsigelse, fravikelser i krisesituasjoner, territorial anvendelse: erkl\u00e6ringer, kommunikasjon<\/span><\/div>
\r\n
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Land<\/th>\nUndertegning<\/th>\nRatifikasjon<\/th>\nIkrafttredelse<\/th>\nForbehold<\/th>\nErkl\u00e6ringer, oppsigelse, fravikelser i krisesituasjoner<\/th>\nTerritorial anvendelse: erkl\u00e6ringer<\/th>\nKommunikasjon<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
Albania<\/td>\n13.07.1995<\/td>\n02.10.1996<\/td>\n02.10.1996<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Andorra<\/td>\n10.11.1994<\/td>\n22.01.1996<\/td>\n22.01.1996<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Armenia<\/td>\n25.01.2001<\/td>\n26.04.2002<\/td>\n26.04.2002<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
\u00d8sterrike<\/td>\n13.12.1957<\/td>\n03.09.1958<\/td>\n03.09.1958<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Aserbajdsjan<\/td>\n25.01.2001<\/td>\n15.04.2002<\/td>\n15.04.2002<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Belgia<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n14.06.1955<\/td>\n14.06.1955<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Bosnia-Hercegovina<\/td>\n24.04.2002<\/td>\n12.07.2002<\/td>\n12.07.2002<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Bulgaria<\/td>\n07.05.1992<\/td>\n07.09.1992<\/td>\n07.09.1992<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Kroatia<\/td>\n06.11.1996<\/td>\n05.11.1997<\/td>\n05.11.1997<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Kypros<\/td>\n16.12.1961<\/td>\n06.10.1962<\/td>\n06.10.1962<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Tsjekkia<\/td>\n21.02.19911<\/sup><\/a><\/td>\n18.03.19921<\/sup><\/a><\/td>\n01.01.1993<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Danmark<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n13.04.1953<\/td>\n03.09.1953<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Estland<\/td>\n14.05.1993<\/td>\n16.04.1996<\/td>\n16.04.1996<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Finland<\/td>\n05.05.1989<\/td>\n10.05.1990<\/td>\n10.05.1990<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Frankrike<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n03.05.1974<\/td>\n03.05.1974<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Georgia<\/td>\n27.04.1999<\/td>\n20.05.1999<\/td>\n20.05.1999<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Tyskland<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n05.12.19522<\/sup><\/a><\/td>\n03.09.1953<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Hellas<\/td>\n28.11.1950<\/td>\n28.11.19743<\/sup><\/a><\/td>\n28.11.19743<\/sup><\/a><\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Ungarn<\/td>\n06.11.1990<\/td>\n05.11.1992<\/td>\n05.11.1992<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Island<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n29.06.1953<\/td>\n03.09.1953<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Irland<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n25.02.1953<\/td>\n03.09.1953<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Italia<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n26.10.1955<\/td>\n26.10.1955<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Latvia<\/td>\n10.02.1995<\/td>\n27.06.1997<\/td>\n27.06.1997<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Liechtenstein<\/td>\n23.11.1978<\/td>\n08.09.1982<\/td>\n08.09.1982<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Litauen<\/td>\n14.05.1993<\/td>\n20.06.1995<\/td>\n20.06.1995<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Luxembourg<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n03.09.1953<\/td>\n03.09.1953<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Malta<\/td>\n12.12.1966<\/td>\n23.01.1967<\/td>\n23.01.1967<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Monaco<\/td>\n05.10.2004<\/td>\n30.11.2005<\/td>\n30.11.2005<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Montenegro<\/td>\n03.04.20034<\/sup><\/a><\/td>\n03.03.20044<\/sup><\/a><\/td>\n06.06.2006<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Nederland<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n31.08.1954<\/td>\n31.08.1954<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Nord-Makedonia<\/td>\n09.11.1995<\/td>\n10.04.1997<\/td>\n10.04.1997<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Norge<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n15.01.1952<\/td>\n03.09.1953<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Polen<\/td>\n26.11.1991<\/td>\n19.01.1993<\/td>\n19.01.1993<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Portugal<\/td>\n22.09.1976<\/td>\n09.11.1978<\/td>\n09.11.1978<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Moldova<\/td>\n13.07.1995<\/td>\n12.09.1997<\/td>\n12.09.1997<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Romania<\/td>\n07.10.1993<\/td>\n20.06.1994<\/td>\n20.06.1994<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Russland<\/td>\n28.02.1996<\/td>\n05.05.1998<\/td>\n05.05.19985<\/sup><\/a><\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
San Marino<\/td>\n16.11.1988<\/td>\n22.03.1989<\/td>\n22.03.1989<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Serbia<\/td>\n03.04.20034<\/sup><\/a><\/td>\n03.03.20044<\/sup><\/a><\/td>\n03.03.2004<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Slovakia<\/td>\n21.02.19911<\/sup><\/a><\/td>\n18.03.19921<\/sup><\/a><\/td>\n01.01.1993<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Slovenia<\/td>\n14.05.1993<\/td>\n28.06.1994<\/td>\n28.06.1994<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Spania<\/td>\n24.11.1977<\/td>\n04.10.1979<\/td>\n04.10.1979<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Sverige<\/td>\n28.11.1950<\/td>\n04.02.1952<\/td>\n03.09.1953<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Sveits<\/td>\n21.12.1972<\/td>\n28.11.1974<\/td>\n28.11.1974<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Tyrkia<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n18.05.1954<\/td>\n18.05.1954<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Ukraina<\/td>\n09.11.1995<\/td>\n11.09.1997<\/td>\n11.09.1997<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n
Storbritannia<\/td>\n04.11.1950<\/td>\n08.03.1951<\/td>\n03.09.1953<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n[eng<\/a>] [fra<\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n

1<\/sup> Datoer for undertegning og ratifikasjon av den tidligere Tsjekkiske og Slovakiske F\u00f8derale Republikk.<\/p>\n

2<\/sup> Ratifisering av Saarland 14.01.1953 – Saarland ble en integrert del av Tyskland 01.01.1957.<\/p>\n

3<\/sup> F\u00f8rste ratifikasjon: 28.03.1953. Oppsigelse med virkning 13.06.1970.<\/p>\n

4<\/sup> Datoer for undertegning og ratifisering av Statsunionen Serbia og Montenegro.<\/p>\n

5<\/sup> I samsvar med resolusjon CM\/Res(2022)3 vedtatt av Ministerkomiteen 23.03.2022, skal Den Russiske F\u00f8derasjonen slutte \u00e5 v\u00e6re part i traktaten ETS nr. 5 16.09.2022.<\/p><\/div><\/div>\r\n

ETS (STE) nr. 5<\/p>\n

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter<\/h1>\n

Roma, 4. november 1950<\/p>\r\n

<\/span>

Preamble<\/h2><\/div>
\r\n

Undertegnede regjeringer, medlemmer av Europar\u00e5det,<\/p>\n

som tar i betraktning Verdenserkl\u00e6ringen om menneskerettighetene, kunngjort* av De forente nasjoners Generalforsamling den 10. desember 1948;<\/p>\n

som tar i betraktning at denne erkl\u00e6ringen har som m\u00e5l \u00e5 sikre at de rettigheter den fastsl\u00e5r, blir universelt og effektivt anerkjent og etterlevd;<\/p>\n

som tar i betraktning at Europar\u00e5det har som m\u00e5l \u00e5 skape st\u00f8rre enhet blant sine medlemmer, og at en av m\u00e5tene dette m\u00e5l kan n\u00e5s p\u00e5, er \u00e5 opprettholde og videref\u00f8re menneskerettighetene og de grunnleggende friheter;<\/p>\n

som p\u00e5 ny bekrefter sin oppriktige tro p\u00e5 disse grunnleggende friheter, som danner grunnlaget for rettferdighet og fred i verden, og som best kan opprettholdes gjennom et effektivt politisk demokrati, og p\u00e5 den annen side gjennom en felles forst\u00e5else og etterlevelse av de menneskerettighetene de avhenger av;<\/p>\n

idet de som regjeringer i likesinnede europeiske stater med en felles arv av politiske tradisjoner, idealer, frihet og rettsstatsprinsipper, har besluttet \u00e5 ta de f\u00f8rste skritt til en felles gjennomf\u00f8ring av visse av de rettigheter som er uttrykt i Verdenserkl\u00e6ringen;<\/p>\n

som bekrefter at de h\u00f8ye Kontraherende Parter, i samsvar med subsidiaritetsprinsippet, har hovedansvaret for \u00e5 sikre de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon og dens protokoller, og at de i den forbindelse har en viss skj\u00f8nnsmargin, underlagt Den europeiske menneskerettsdomstols kontrolljurisdiksjon;<\/p>\n

er blitt enige om f\u00f8lgende:<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 1
\nForpliktelse til \u00e5 respektere menneskerettighetene<\/h3><\/div>
\r\n

De h\u00f8ye Kontraherende Parter skal sikre enhver innen sitt myndighetsomr\u00e5de de rettigheter og friheter som er fastlagt i del I i denne Konvensjon.<\/p><\/div><\/div>\r\n

DEL I
\nRETTIGHETER OG FRIHETER<\/h2>\r\n
<\/span>

Artikkel 2
\nRetten til liv<\/h3><\/div>
\r\n

1. Retten for enhver til livet skal beskyttes ved lov. Ingen m\u00e5 med hensikt bli ber\u00f8vet livet unntatt ved fullbyrdelse av en dom avsagt av en domstol etter \u00e5 v\u00e6re funnet skyldig i en forbrytelse som loven bestemmer denne straff for.<\/p>\n

2. Ber\u00f8velse av liv skal ikke anses \u00e5 v\u00e6re skjedd i strid med denne artikkel n\u00e5r den er en f\u00f8lge av en bruk av makt som ikke g\u00e5r lenger enn absolutt n\u00f8dvendig:<\/p>\n

a. for \u00e5 forsvare en person mot ulovlig vold;<\/p>\n

b. for \u00e5 foreta en lovlig p\u00e5gripelse eller for \u00e5 hindre en person som holdes i lovlig forvaring i \u00e5 flykte;<\/p>\n

c. \u00e5 sl\u00e5 ned oppt\u00f8yer eller oppr\u00f8r p\u00e5 lovlig m\u00e5te.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 3
\nForbud mot tortur<\/h3><\/div>
\r\n

Ingen m\u00e5 bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 4
\nForbud mot slaveri og tvangsarbeid<\/h3><\/div>
\r\n

1. Ingen m\u00e5 bli holdt i slaveri eller trelldom.<\/p>\n

2. Ingen m\u00e5 bli p\u00e5lagt \u00e5 utf\u00f8re tvangsarbeid eller p\u00e5tvunget arbeid.<\/p>\n

3. I denne artikkel skal uttrykket \u00abtvangsarbeid eller p\u00e5tvunget arbeid\u00bb ikke omfatte:<\/p>\n

a. arbeid som kreves utf\u00f8rt under det vanlige forl\u00f8p av frihetsber\u00f8velse iverksatt i samsvar med bestemmelsene i artikkel 5<\/a> i denne Konvensjon eller under betinget l\u00f8slatelse fra slik frihetsber\u00f8velse;<\/p>\n

b. tjeneste av milit\u00e6r art eller, i land hvor nekting av samvittighetsgrunner er anerkjent, tjeneste som er p\u00e5lagt istedenfor tvungen milit\u00e6rtjeneste;<\/p>\n

c. tjeneste som blir p\u00e5lagt i tilfelle av en n\u00f8dstilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd;<\/p>\n

d. arbeid eller tjeneste som h\u00f8rer til vanlige borgerplikter.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 5
\nRetten til frihet og trygghet<\/h3><\/div>
\r\n

1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen m\u00e5 bli ber\u00f8vet sin frihet unntatt i f\u00f8lgende tilfelle og i samsvar med en framgangsm\u00e5te foreskrevet ved lov: <\/p>\n

a. lovlig frihetsber\u00f8velse av en person som er domfelt av en kompetent domstol;<\/p>\n

b. lovlig p\u00e5gripelse eller frihetsber\u00f8velse av en person som ikke har etterkommet et lovlig p\u00e5legg av en domstol eller for \u00e5 sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt;<\/p>\n

c. lovlig p\u00e5gripelse eller frihetsber\u00f8velse av en person for \u00e5 stille ham for den kompetente rettslige myndighet p\u00e5 grunn av rimelig mistanke om at han har beg\u00e5tt en straffbar handling, eller n\u00e5r det er rimelig grunn til \u00e5 anse dette n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre ham i \u00e5 beg\u00e5 en straffbar handling eller i \u00e5 flykte etter \u00e5 ha gjort det;<\/p>\n

d. frihetsber\u00f8velse av en mindre\u00e5rig ved lovlig p\u00e5legg for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med hans oppdragelse, eller for \u00e5 bringe ham for den kompetente rettslige myndighet;<\/p>\n

e. lovlig frihetsber\u00f8velse av personer for \u00e5 hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller l\u00f8sgjengere;<\/p>\n

f. lovlig p\u00e5gripelse eller frihetsber\u00f8velse av en person for \u00e5 hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte p\u00e5 utsendelse eller utlevering.<\/p>\n

2. Enhver som blir p\u00e5grepet, skal straks bli underrettet p\u00e5 et spr\u00e5k han forst\u00e5r, om grunnene til p\u00e5gripelsen og om eventuell siktelse mot ham.<\/p>\n

3. Enhver som blir p\u00e5grepet eller ber\u00f8vet friheten i samsvar med bestemmelsene i avsnitt 1.c i denne artikkel, skal straks bli stilt for en dommer eller annen embetsmann som ved lov er bemyndiget til \u00e5 ut\u00f8ve domsmyndighet, og skal ha rett til hovedforhandling innen rimelig tid eller til l\u00f8slatelse under saksforberedelsen. L\u00f8slatelse kan gj\u00f8res betinget av sikkerhet for framm\u00f8te ved hovedforhandling.<\/p>\n

4. Enhver som er p\u00e5grepet eller ber\u00f8vet sin frihet, skal ha rett til \u00e5 anlegge sak slik at lovligheten av frihetsber\u00f8velsen raskt skal bli avgjort av en domstol, og at hans l\u00f8slatelse blir beordret dersom frihetsber\u00f8velsen er ulovlig.<\/p>\n

5. Enhver som har v\u00e6rt offer for p\u00e5gripelse eller frihetsber\u00f8velse i strid med bestemmelsene i denne artikkel, skal ha rett til erstatning som kan inndrives.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 6
\nRetten til en rettferdig rettergang<\/h3><\/div>
\r\n

1. For \u00e5 f\u00e5 avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlig orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, n\u00e5r hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt n\u00f8dvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.<\/p>\n

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.<\/p>\n

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha f\u00f8lgende minsterettigheter:<\/p>\n

a. \u00e5 bli underrettet straks, i et spr\u00e5k han forst\u00e5r og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;<\/p>\n

b. \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig tid og muligheter til \u00e5 forberede sitt forsvar;<\/p>\n

c. \u00e5 forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til \u00e5 betale for rettslig bistand, \u00e5 motta den vederlagsfritt n\u00e5r dette kreves i rettferdighetens interesse;<\/p>\n

d. \u00e5 avh\u00f8re eller la avh\u00f8re vitner som blir f\u00f8rt mot ham, og f\u00e5 innkalt og avh\u00f8rt vitner p\u00e5 hans vegne under samme vilk\u00e5r som vitner f\u00f8rt mot ham;<\/p>\n

e. \u00e5 ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forst\u00e5 eller tale det spr\u00e5k som blir brukt i retten.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 7
\nIngen straff uten lov og dom<\/h3><\/div>
\r\n

1. Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling p\u00e5 grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett p\u00e5 den tid da den ble beg\u00e5tt. Heller ikke skal en strengere straff bli id\u00f8mt enn den som gjaldt p\u00e5 den tid da den straffbare handling ble beg\u00e5tt.<\/p>\n

2. Denne artikkel skal ikke v\u00e6re til hinder for dom og straff over en person for gjerning eller unnlatelse som, da den ble beg\u00e5tt, var straffbar etter de alminnelige rettsprinsipper anerkjent av siviliserte nasjoner.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 8
\nRetten til respekt for privatliv og familieliv<\/h3><\/div>
\r\n

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.<\/p>\n

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i ut\u00f8velsen av denne rettighet unntatt n\u00e5r dette er i samsvar med loven og er n\u00f8dvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets \u00f8konomiske velferd, for \u00e5 forebygge uorden eller kriminalitet, for \u00e5 beskytte helse eller moral, eller for \u00e5 beskytte andres rettigheter og friheter.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 9
\nTanke-, og samvittighets- og religionsfrihet<\/h3><\/div>
\r\n

1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til \u00e5 skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og s\u00e5 vel offentlig som privat \u00e5 gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.<\/p>\n

2. Frihet til \u00e5 gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er n\u00f8dvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for \u00e5 beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for \u00e5 beskytte andres rettigheter og friheter.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 10
\nYtringsfrihet<\/h3><\/div>
\r\n

1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til \u00e5 ha meninger og til \u00e5 motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra \u00e5 kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.<\/p>\n

2. Fordi ut\u00f8velsen av disse friheter medf\u00f8rer plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilk\u00e5r, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er n\u00f8dvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for \u00e5 forebygge uorden eller kriminalitet, for \u00e5 beskytte helse eller moral, for \u00e5 verne andres omd\u00f8mme eller rettigheter, for \u00e5 forebygge at fortrolige opplysninger blir r\u00f8pet, eller for \u00e5 bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 11
\nM\u00f8te- og foreningsfrihet<\/h3><\/div>
\r\n

1. Enhver har rett til fritt \u00e5 delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre, herunder rett til \u00e5 danne og slutte seg til fagforeninger for \u00e5 verne sine interesser.<\/p>\n

2. Ut\u00f8velsen av disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er n\u00f8dvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet, for \u00e5 forebygge uorden eller kriminalitet, for \u00e5 beskytte helse eller moral eller for \u00e5 beskytte andres rettigheter og friheter. Denne artikkel skal ikke hindre at lovlige innskrenkninger blir p\u00e5lagt ut\u00f8velsen av disse rettigheter for medlemmene av de v\u00e6pnede styrker, av politiet og av statsforvaltningen.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 12
\nRetten til ekteskap<\/h3><\/div>
\r\n

Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til \u00e5 gifte seg og til \u00e5 stifte familie, i samsvar med de nasjonale lover som regulerer ut\u00f8velsen av denne rettighet.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 13
\nRetten til effektivt rettsmiddel<\/h3><\/div>
\r\n

Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne Konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv pr\u00f8vningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er beg\u00e5tt av personer som handler i offisiell egenskap.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 14
\nForbud mot diskriminering<\/h3><\/div>
\r\n

Ut\u00f8velsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne Konvensjon skal bli sikret uten diskriminering p\u00e5 noe grunnlag slik som kj\u00f8nn, rase, farge, spr\u00e5k, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, f\u00f8dsel eller annen status.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 15
\nFravikelser i krisesituasjoner<\/h3><\/div>
\r\n

1. Under krig eller annen offentlig n\u00f8dstilstand som truer nasjonens liv, kan enhver h\u00f8y Kontraherende Part treffe tiltak som fraviker dens plikter if\u00f8lge denne Konvensjon i den utstrekning situasjonens krav gj\u00f8r det strengt n\u00f8dvendig, forutsatt at slike tiltak ikke er uforenlige med dens andre plikter etter internasjonal rett.<\/p>\n

2. Intet fravik fra artikkel 2<\/a>, unntatt med hensyn til d\u00f8d som f\u00f8lger av lovlige krigshandlinger, eller fra artiklene 3<\/a>, 4<\/a> (avsnitt 1) og 7<\/a> skal bli gjort etter denne bestemmelse.<\/p>\n

3. Enhver h\u00f8y Kontraherende Part som benytter seg av denne rett til \u00e5 gj\u00f8re fravik, skal holde Europar\u00e5dets Generalsekret\u00e6r fullt underrettet om de tiltak som den har truffet og om grunnene til dette. Den skal ogs\u00e5 underrette Europar\u00e5dets Generalsekret\u00e6r n\u00e5r slike tiltak er brakt til opph\u00f8r og Konvensjonens bestemmelser igjen blir fullt ut oppfylt.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 16
\nBegrensninger i utlendingers politiske virksomhet<\/h3><\/div>
\r\n

Intet i artiklene 10<\/a>, 11<\/a> og 14<\/a> skal bli ansett \u00e5 v\u00e6re til hinder for at de h\u00f8ye Kontraherende Parter fastsetter innskrenkninger i utlendingers politiske virksomhet.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 17
\nForbud mot misbruk av rettigheter<\/h3><\/div>
\r\n

Intet i denne Konvensjon skal kunne bli tolket slik at det inneb\u00e6rer at noen stat, gruppe eller person har noen rett til \u00e5 ta opp noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge noen av de rettigheter og friheter som er fastsatt her, eller til \u00e5 begrense dem i st\u00f8rre utstrekning enn Konvensjonen gir anledning til.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 18
\nBegrensninger i bruken av innskrenkninger i rettigheter<\/h3><\/div>
\r\n

De innskrenkninger som denne Konvensjon tillater i de nevnte rettigheter og friheter, skal ikke bli brukt til noe annet form\u00e5l enn de er bestemt for.<\/p><\/div><\/div>\r\n

DEL II
\nDEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL<\/h2>\r\n
<\/span>

Artikkel 19
\nOpprettelse av Domstolen<\/h3><\/div>
\r\n

For \u00e5 sikre at de forpliktelser de h\u00f8ye Kontraherende Parter har p\u00e5tatt seg i Konvensjonen og dens protokoller blir overholdt, skal det opprettes en europeisk menneskerettighetsdomstol, i det f\u00f8lgende kalt \u00abDomstolen\u00bb. Den skal fungere p\u00e5 permanent basis.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 20
\nAntall dommere<\/h3><\/div>
\r\n

Domstolen skal best\u00e5 av et antall dommere som tilsvarer antall h\u00f8ye Kontraherende Parter.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 21
\nEmbetskrav<\/h3><\/div>
\r\n

1. Dommerne skal ha h\u00f8y moralsk karakter og m\u00e5 enten inneha de kvalifikasjoner som kreves for \u00e5 bli utnevnt til h\u00f8ye juridiske embeter, eller v\u00e6re rettskyndige personer med anerkjent kompetanse.<\/p>\n

2. Kandidatene skal v\u00e6re under 65 \u00e5r p\u00e5 den dato Parlamentarikerforsamlingen har satt som frist for \u00e5 motta listen med de tre kandidatene, i henhold til artikkel 22<\/a>.<\/p>\n

3. Dommerne skal ta sete i Domstolen som privatpersoner.<\/p>\n

4. I sin embetsperiode skal dommerne ikke delta i noen virksomhet som er uforenlig med deres uavhengige og upartiske stilling, eller med de krav et heltidsembete medf\u00f8rer. Alle sp\u00f8rsm\u00e5l som oppst\u00e5r ved anvendelsen av dette avsnitt skal avgj\u00f8res av Domstolen.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 22
\nValg av dommere<\/h3><\/div>
\r\n

Parlamentarikerforsamlingen skal med alminnelig flertall velge en dommer fra hver h\u00f8y Kontraherende Part ut fra en liste p\u00e5 tre kandidater som den h\u00f8ye Kontraherende Parten nominerer.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 23
\nEmbetsperioder og avskjed<\/h3><\/div>
\r\n

1. Dommerne velges for et tidsrom p\u00e5 ni \u00e5r. De kan ikke gjenvelges.<\/p>\n

2. Dommerne skal sitte i sine embeter til de skiftes ut. De skal imidlertid fortsatt behandle saker som de allerede har til vurdering.<\/p>\n

3. En dommer kan ikke avskjediges fra embetet med mindre de \u00f8vrige dommerne med to tredjedels flertall avgj\u00f8r at vedkommende ikke lenger oppfyller de fastsatte krav.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 24
\nJustissekretariat og rapport\u00f8rer<\/h3><\/div>
\r\n

1. Domstolen skal ha et justissekretariat hvis funksjoner og organisering skal fastsettes i Domstolens forretningsorden.<\/p>\n

2. N\u00e5r Domstolen settes med enedommere, skal den bist\u00e5s av rapport\u00f8rer som ved ut\u00f8velsen av sine funksjoner skal v\u00e6re underlagt Domstolens president. De skal utgj\u00f8re en del av Domstolens justissekretariat.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 25
\nDomstolen i plenum<\/h3><\/div>
\r\n

Domstolen i plenum skal<\/p>\n

a. velge sin president og en eller to visepresidenter for en periode p\u00e5 tre \u00e5r, de kan gjenvelges;<\/p>\n

b. opprette kamre som skal konstitueres for et bestemt tidsrom;<\/p>\n

c. velge presidenter for Domstolens kamre; de kan gjenvelges;<\/p>\n

d. vedta forretningsorden for Domstolen;<\/p>\n

e. velge justissekret\u00e6r og en eller flere visejustissekret\u00e6rer;<\/p>\n

f. rette eventuelle anmodninger i henhold til artikkel 26<\/a>, avsnitt 2.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 26
\nEnedommere, komiteer, kamre og storkammer<\/h3><\/div>
\r\n

1. N\u00e5r Domstolen skal vurdere saker som er brakt inn for den, settes den med enedommere, komiteer p\u00e5 tre dommere, kamre p\u00e5 syv dommere og et storkammer p\u00e5 sytten dommere. Domstolens kamre skal nedsette komiteer for et fast tidsrom.<\/p>\n

2. P\u00e5 anmodning fra Domstolen i plenum kan Ministerkomiteen, ved enstemmig avgj\u00f8relse og for et fast tidsrom, redusere antall dommere i kamrene til fem.<\/p>\n

3. N\u00e5r en dommer sitter som enedommer, skal vedkommende ikke behandle klager fremsatt mot den h\u00f8ye Kontraherende Part som vedkommende er valgt for.<\/p>\n

4. Ex-officio-medlem av kammeret og storkammeret skal v\u00e6re den valgte dommer for den h\u00f8ye Kontraherende Part saken ang\u00e5r. Dersom ingen finnes eller vedkommende ikke kan m\u00f8te, skal en person som Domstolens president har valgt fra en liste fremlagt p\u00e5 forh\u00e5nd av vedkommende part, m\u00f8te i egenskap av dommer.<\/p>\n

5. Storkammeret skal ogs\u00e5 omfatte presidenten for Domstolen, visepresidentene, presidentene for kamrene og andre dommere valgt i samsvar med forretningsordenen. N\u00e5r en sak er henvist til storkammeret i henhold til artikkel 43<\/a>, skal ingen dommer som satt i kammeret som avsa dommen sitte i storkammeret, med unntak av kammerets president og den dommer som var valgt for vedkommende h\u00f8ye Kontraherende Part.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 27
\nEnedommeres kompetanse<\/h3><\/div>
\r\n

1. En enedommer kan beslutte \u00e5 avvise eller stryke fra Domstolens saksliste en individklage innbrakt i henhold til artikkel 34<\/a> n\u00e5r slik beslutning kan treffes uten videre behandling.<\/p>\n

2. Beslutningen skal v\u00e6re endelig.<\/p>\n

3. Dersom enedommeren beslutter ikke \u00e5 avvise en individklage eller stryke den fra sakslisten, skal vedkommende videresende den til en komit\u00e9 eller et kammer til videre behandling.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 28
\nKomiteers kompetanse<\/h3><\/div>
\r\n

1. Ved individklager innbrakt i henhold til artikkel 34<\/a> kan en komit\u00e9 ved enstemmig avgj\u00f8relse<\/p>\n

a. beslutte \u00e5 avvise klagen eller stryke den fra sakslisten n\u00e5r slik avgj\u00f8relse kan fattes uten videre behandling; eller<\/p>\n

b. beslutte at klagen kan pr\u00f8ves og samtidig avsi dom om realitetssp\u00f8rsm\u00e5lene i saken dersom sakens underliggende sp\u00f8rsm\u00e5l om tolkningen eller anvendelsen av Konvensjonen eller dens protokoller allerede er gjenstand for etablert rettspraksis ved Domstolen.<\/p>\n

2. Avgj\u00f8relser og dommer i henhold til avsnitt 1 skal v\u00e6re endelige.<\/p>\n

3. Dersom den valgte dommer for den h\u00f8ye Kontraherende Part saken ang\u00e5r ikke er medlem av komiteen, kan komiteen p\u00e5 et hvilket som helst stadium i saksbehandlingen be vedkommende om \u00e5 ta en av komit\u00e9medlemmenes plass, idet det tas hensyn til alle relevante faktorer, herunder om vedkommende part har hatt innsigelser mot \u00e5 anvende fremgangsm\u00e5ten i avsnitt 1.b.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 29
\nAvgj\u00f8relser i kamre om hvorvidt en sak kan pr\u00f8ves, og fastsl\u00e5ing av sakens realiteter<\/h3><\/div>
\r\n

1. Dersom det ikke er fattet avgj\u00f8relse i henhold til artikkel 27<\/a> eller 28<\/a> eller avsagt dom i henhold til artikkel 28<\/a>, skal et kammer avgj\u00f8re om individklager fremsatt i henhold til artikkel 34<\/a> kan pr\u00f8ves for Domstolen, og realitetene i saken. Avgj\u00f8relsen om hvorvidt saken kan pr\u00f8ves kan fattes separat.<\/p>\n

2. Et Kammer skal avgj\u00f8re om statsklager fremsatt i henhold til artikkel 33<\/a> kan pr\u00f8ves, og realitetene i saken. Avgj\u00f8relse om hvorvidt saker kan pr\u00f8ves skal fattes separat, med mindre Domstolen unntaksvis bestemmer noe annet.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 30
\nAvst\u00e5else av jurisdiksjon til Storkammeret<\/h3><\/div>
\r\n

N\u00e5r en sak som verserer for et Kammer reiser et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende tolkningen av Konvensjonen og dens protokoller, eller n\u00e5r avgj\u00f8relsen av et sp\u00f8rsm\u00e5l i Kammeret kan f\u00e5 et resultat som er uforenlig med en tidligere dom avsagt av Domstolen, kan Kammeret p\u00e5 et hvilket som helst tidspunkt f\u00f8r den har avsagt sin dom avst\u00e5 jurisdiksjon til fordel for Storkammeret.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 31
\nStorkammerets fullmakter<\/h3><\/div>
\r\n

Storkammeret skal<\/p>\n

a. avgj\u00f8re klager fremsatt i henhold til enten artikkel 33<\/a> eller artikkel 34<\/a> n\u00e5r et Kammer har avst\u00e5tt jurisdiksjon i henhold til artikkel 30<\/a>, eller n\u00e5r saken er forelagt Storkammeret i henhold til artikkel 43<\/a>;<\/p>\n

b. avgj\u00f8re saker som Ministerkomiteen har forelagt for Domstolen i samsvar med artikkel 46<\/a>, avsnitt 4; og<\/p>\n

c. vurdere begj\u00e6ringer om r\u00e5dgivende uttalelser fremsatt i henhold til artikkel 47<\/a>.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 32
\nDomstolens jurisdiksjon<\/h3><\/div>
\r\n

1. Domstolens jurisdiksjon skal omfatte alle saker ang\u00e5ende tolkning og anvendelse av Konvensjonen og dens protokoller som bringes inn for den som fastsatt i artiklene 33<\/a>, 34<\/a>, 46<\/a> og 47<\/a>.<\/p>\n

2. I tilfelle tvist om hvorvidt Domstolen har jurisdiksjon, skal Domstolen avgj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 33
\nStatsklager<\/h3><\/div>
\r\n

Enhver h\u00f8y Kontraherende Part kan bringe inn for Domstolen ethvert p\u00e5st\u00e5tt brudd av en annen h\u00f8y Kontraherende Part p\u00e5 bestemmelsene i Konvensjonen og dens protokoller.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 34
\nIndividklager<\/h3><\/div>
\r\n

Domstolen kan motta klager fra enhver person, ikke-statlig organisasjon eller gruppe av enkeltpersoner som hevder \u00e5 ha v\u00e6rt utsatt for en overtredelse av de rettigheter som er fastsatt i Konvensjonen og dens protokoller fra en av de h\u00f8ye Kontraherende Parters side. De h\u00f8ye Kontraherende Parter forplikter seg til ikke p\u00e5 noen m\u00e5te \u00e5 hindre ut\u00f8velsen av denne rettighet.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 35
\nSaker som kan pr\u00f8ves<\/h3><\/div>
\r\n

1. Domstolen kan bare behandle en sak etter at alle nasjonale rettsmidler er utt\u00f8mt, i samsvar med allment anerkjente folkerettslige regler, og innen et tidsrom p\u00e5 fire m\u00e5neder etter at siste avgj\u00f8relse ble tatt.<\/p>\n

2. Domstolen skal ikke behandle en individklage som er innbrakt i samsvar med artikkel 34<\/a> og som<\/p>\n

a. er anonym, eller<\/p>\n

b. i det vesentlige er lik en sak som allerede er behandlet av Domstolen eller allerede har v\u00e6rt gjenstand for annen internasjonal unders\u00f8kelse eller avgj\u00f8relse og ikke inneholder nye relevante opplysninger.<\/p>\n

3. Domstolen skal avvise en individklage fremsatt i samsvar med artikkel 34 dersom den finner at<\/p>\n

a. klagen er uforenlig med bestemmelsene i Konvensjonen eller dens protokoller, er \u00e5penbart grunnl\u00f8s eller inneb\u00e6rer et misbruk av retten til \u00e5 fremsette individklage; eller<\/p>\n

b. klageren ikke har lidd noen ulempe av betydning, med mindre respekt for menneskerettighetene som definert i Konvensjonen og dens protokoller krever at realitetssp\u00f8rsm\u00e5lene i saken blir behandlet.<\/p>\n

4. Domstolen skal avvise enhver klage som den ut fra denne artikkelen finner ikke \u00e5 kunne pr\u00f8ve. Den kan gj\u00f8re dette p\u00e5 et hvilket som helst stadium i saksbehandlingen.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 36
\nTredjepersoners adgang til \u00e5 opptre i saken<\/h3><\/div>
\r\n

1. I alle saker som er til behandling i et Kammer eller i Storkammeret, skal en h\u00f8y Kontraherende Part som en klager er statsborger av, ha rett til \u00e5 legge frem skriftlige kommentarer og til \u00e5 ta del i rettsm\u00f8tene.<\/p>\n

2. Domstolens president kan av hensyn til rettspleien invitere enhver h\u00f8y Kontraherende Part som ikke er part i rettsforhandlingene, eller enhver ber\u00f8rt person som ikke er klageren, til \u00e5 legge frem skriftlige kommentarer eller \u00e5 ta del i rettsm\u00f8tene.<\/p>\n

3. I alle saker som er til behandling i et kammer eller i storkammeret, kan Europar\u00e5dets kommiss\u00e6r for menneskerettigheter legge frem skriftlige kommentarer og delta i rettsm\u00f8ter.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 37
\nStryking av klager<\/h3><\/div>
\r\n

1. Domstolen kan n\u00e5r som helst i saksbehandlingen avgj\u00f8re \u00e5 stryke en klage fra sakslisten n\u00e5r det ut fra omstendighetene m\u00e5 sluttes at<\/p>\n

a. klageren ikke har til hensikt \u00e5 f\u00f8lge opp klagen; eller<\/p>\n

b. saken er l\u00f8st; eller<\/p>\n

c. Domstolen av andre grunner som den har fastsl\u00e5tt, ikke lenger kan forsvare en videre behandling av klagen.<\/p>\n

Domstolen skal imidlertid fortsette behandlingen av klagen dersom respekten for menneskerettighetene som definert i Konvensjonen og dens protokoller krever det.<\/p>\n

2. Domstolen kan beslutte \u00e5 gjeninnsette en klage p\u00e5 sakslisten dersom den finner at omstendighetene rettferdiggj\u00f8r en slik fremgangsm\u00e5te.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 38
\nBehandling av saken<\/h3><\/div>
\r\n

Domstolen skal behandle saken sammen med representantene for partene, og om n\u00f8dvendig sette i verk en granskning som de ber\u00f8rte h\u00f8ye Kontraherende Parter skal medvirke til ved \u00e5 stille alle n\u00f8dvendige hjelpemidler til disposisjon.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 39
\nForlik<\/h3><\/div>
\r\n

1. Domstolen kan p\u00e5 et hvilket som helst stadium i forhandlingene stille seg til disposisjon for de ber\u00f8rte parter med henblikk p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 forlik i saken p\u00e5 grunnlag av respekt for menneskerettighetene som definert i Konvensjonen og dens protokoller.<\/p>\n

2. Forhandlinger i henhold til avsnitt 1 skal v\u00e6re konfidensielle.<\/p>\n

3. Dersom det inng\u00e5s forlik, skal Domstolen stryke saken fra sakslisten gjennom en avgj\u00f8relse som skal v\u00e6re begrenset til en kort redegj\u00f8relse for kjensgjerningene og den oppn\u00e5dde l\u00f8sning.<\/p>\n

4. Denne avgj\u00f8relse skal overleveres Ministerkomiteen, som skal ha tilsyn med gjennomf\u00f8ringen av forliksvilk\u00e5rene fastsatt i avgj\u00f8relsene.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 40
\n\u00c5pne rettsm\u00f8ter og dokumentinnsyn<\/h3><\/div>
\r\n

1. Rettsm\u00f8tene skal v\u00e6re \u00e5pne med mindre Domstolen i s\u00e6rskilte tilfeller bestemmer noe annet.<\/p>\n

2. Dokumenter innlevert hos justissekret\u00e6ren skal v\u00e6re \u00e5pne for offentlig innsyn med mindre presidenten for Domstolen bestemmer noe annet.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 41
\nRimelig erstatning<\/h3><\/div>
\r\n

Dersom Domstolen finner at brudd p\u00e5 Konvensjonen eller dens protokoller har funnet sted, og dersom vedkommende h\u00f8y Kontraherende Parts nasjonale lovverk bare tillater en delvis gjenopprettelse, skal Domstolen om n\u00f8dvendig tilkjenne den krevende part rimelig erstatning.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 42
\nDommer avsagt i kamrene<\/h3><\/div>
\r\n

Dommer avsagt i kamrene skal bli endelig i henhold til bestemmelsene i Artikkel 44<\/a>, avsnitt 2.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 43
\nOversendelse til Storkammeret<\/h3><\/div>
\r\n

1. Innen et tidsrom p\u00e5 tre m\u00e5neder etter datoen for Kammerets dom, kan en part i saken i s\u00e6rskilte tilfeller kreve saken oversendt til Storkammeret.<\/p>\n

2. Et panel p\u00e5 fem dommere i Storkammeret skal akseptere anmodningen dersom saken reiser et alvorlig sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende tolkning eller anvendelse av Konvensjonen og dens protokoller, eller et alvorlig sp\u00f8rsm\u00e5l av allmenn betydning.<\/p>\n

3. Dersom panelet aksepterer kravet, skal Storkammeret avgj\u00f8re saken ved dom.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 44
\nEndelige dommer<\/h3><\/div>
\r\n

1. Storkammerets dom skal v\u00e6re endelig.<\/p>\n

2. Dom i et Kammer skal bli endelig<\/p>\n

a. n\u00e5r partene erkl\u00e6rer at de ikke vil kreve at saken oversendes Storkammeret; eller<\/p>\n

b. tre m\u00e5neder etter domsavsigelsen, dersom det ikke er krevd oversendelse av saken til Storkammeret; eller<\/p>\n

c. n\u00e5r panelet i Storkammeret avviser kravet om oversendelse etter artikkel 43<\/a>.<\/p>\n

3. Den endelige dom skal offentliggj\u00f8res.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 45
\nBegrunnelser for dommer og avgj\u00f8relser<\/h3><\/div>
\r\n

1. Det skal gis begrunnelser for dommer og for avgj\u00f8relser om hvorvidt en klage kan pr\u00f8ves for Domstolen eller ikke.<\/p>\n

2. Dersom en dom helt eller delvis ikke er enstemmig, skal hver dommer ha rett til \u00e5 avlegge s\u00e6rvotum.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 46
\nDommers bindende kraft og deres iverksettelse<\/h3><\/div>
\r\n

1. De h\u00f8ye Kontraherende Parter forplikter seg til \u00e5 rette seg etter Domstolens endelige dom i enhver sak de er part i.<\/p>\n

2. Domstolens endelige dom skal overleveres Ministerkomiteen, som skal ha tilsyn med fullbyrdelsen av dommen.<\/p>\n

3. Dersom Ministerkomiteen finner at problemer med tolkningen av en endelig dom er til hinder for at den kan f\u00f8re tilsyn med fullbyrdelsen av dommen, kan den oversende saken til Domstolen for \u00e5 f\u00e5 avgjort tolkningssp\u00f8rsm\u00e5let. Avgj\u00f8relse om \u00e5 oversende saken krever to tredjedels stemmeflertall blant de representanter som har rett til \u00e5 ta sete i Komiteen.<\/p>\n

4. Dersom Ministerkomiteen finner at en h\u00f8y Kontraherende Part nekter \u00e5 rette seg etter en endelig dom i en sak den er part i, kan den etter \u00e5 ha gitt vedkommende part formelt varsel og ved avgj\u00f8relse fattet med to tredjedels stemmeflertall blant de representanter som har rett til \u00e5 ta sete i Komiteen, forelegge sp\u00f8rsm\u00e5let om parten har unnlatt \u00e5 oppfylle sin forpliktelse etter avsnitt 1 for Domstolen.<\/p>\n

5. Dersom Domstolen finner at det har funnet sted et brudd p\u00e5 avsnitt 1, skal den oversende saken til Ministerkomiteen, som skal vurdere hvilke tiltak som skal treffes. Dersom Domstolen finner at det ikke har funnet sted et brudd p\u00e5 avsnitt 1, skal den oversende saken til Ministerkomiteen, som skal avslutte behandlingen av saken.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 47
\nR\u00e5dgivende uttalelser<\/h3><\/div>
\r\n

1. Domstolen kan p\u00e5 Ministerkomiteens oppfordring avgi r\u00e5dgivende uttalelser om juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende tolkningen av Konvensjonen og dens protokoller.<\/p>\n

2. Slike uttalelser skal ikke omhandle noe sp\u00f8rsm\u00e5l i tilknytning til innhold i eller omfang av de rettigheter eller friheter som er definert i Konvensjonens del I, eller noe annet sp\u00f8rsm\u00e5l som Domstolen eller Ministerkomiteen vil kunne f\u00e5 til vurdering som f\u00f8lge av eventuelle saker som kan bli reist i henhold til Konvensjonen.<\/p>\n

3. Vedtak i Ministerkomiteen om \u00e5 be om r\u00e5dgivende uttalelse fra Domstolen, skal kreve stemmeflertall blant de representanter som har rett til \u00e5 ta sete i Komiteen.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 48
\nDomstolens r\u00e5dgivende jurisdiksjon<\/h3><\/div>
\r\n

Domstolen skal avgj\u00f8re om et krav om r\u00e5dgivende uttalelse fremsatt av Ministerkomiteen, ligger innenfor Domstolens kompetanse i henhold til artikkel 47<\/a>.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 49
\nBegrunnelser for r\u00e5dgivende uttalelser<\/h3><\/div>
\r\n

1. Domstolens r\u00e5dgivende uttalelser skal begrunnes.<\/p>\n

2. Dersom den r\u00e5dgivende uttalelsen helt eller delvis ikke er enstemmig, skal hver dommer ha rett til \u00e5 avgi s\u00e6rvotum.<\/p>\n

3. Domstolens r\u00e5dgivende uttalelser skal overleveres Ministerkomiteen.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 50
\nDomstolens utgifter<\/h3><\/div>
\r\n

Domstolens utgifter skal b\u00e6res av Europar\u00e5det.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 51
\nDommernes privilegier og immunitet<\/h3><\/div>
\r\n

Dommerne skal under ut\u00f8velse av sine funksjoner ha rett til privilegier og immunitet som fastsatt i artikkel 40 i Europar\u00e5dets vedtekter og i de avtaler som er inng\u00e5tt i henhold dertil.<\/p><\/div><\/div>\r\n

DEL III
\nDIVERSE BESTEMMELSER<\/h2>\r\n
<\/span>

Artikkel 52
\nForesp\u00f8rsler fra generalsekret\u00e6ren<\/h3><\/div>
\r\n

P\u00e5 anmodning fra Generalsekret\u00e6ren i Europar\u00e5det skal enhver h\u00f8y Kontraherende Part gi opplysning om hvordan dens interne rett sikrer den effektive gjennomf\u00f8ring av en eller flere av bestemmelsene i denne Konvensjon.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 53
\nSikring av eksisterende menneskerettigheter<\/h3><\/div>
\r\n

Intet i denne Konvensjon skal bli tolket slik at det begrenser eller fraviker noen av de menneskerettigheter og grunnleggende friheter som m\u00e5tte v\u00e6re sikret ved noen h\u00f8y Kontraherende Parts lover eller ved noen andre avtaler den er part i.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 54
\nMinisterkomiteens fullmakter<\/h3><\/div>
\r\n

Intet i denne Konvensjon skal innskrenke den myndighet som er tillagt Ministerkomiteen ved traktaten om Europar\u00e5det.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 55
\nUtelukkelse av andre midler til tvistel\u00f8sning<\/h3><\/div>
\r\n

De h\u00f8ye Kontraherende Parter er enige om at de ikke uten s\u00e6rlig avtale vil benytte seg av traktater, Konvensjoner eller erkl\u00e6ringer som er i kraft mellom dem, til \u00e5 reise klage i noen tvist som oppst\u00e5r om tolkningen og anvendelsen av denne Konvensjon, for \u00e5 f\u00e5 den avgjort p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn de som er hjemlet i denne Konvensjon.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 56
\nTerritorial anvendelse<\/h3><\/div>
\r\n

1. Enhver stat kan n\u00e5r den ratifiserer Konvensjonen eller n\u00e5r som helst deretter, erkl\u00e6re ved meddelelse rettet til Generalsekret\u00e6ren i Europar\u00e5det, at denne Konvensjon med forbehold om denne artikkels avsnitt 4 skal omfatte alle eller enkelte av de territorier hvis internasjonale forbindelser den er ansvarlig for.<\/p>\n

2. Konvensjonen skal gjelde for det eller de territorier som er angitt i meddelelsen fra den trettiende dag etter at Generalsekret\u00e6ren i Europar\u00e5det har mottatt meddelelsen.<\/p>\n

3. Bestemmelsene i denne Konvensjon skal imidlertid i slike territorier anvendes under tilb\u00f8rlig hensyn til de lokale forholds krav.<\/p>\n

4. Enhver stat som har avgitt erkl\u00e6ring i samsvar med avsnitt 1 i denne artikkel, kan n\u00e5r som helst deretter erkl\u00e6re, p\u00e5 vegne av ett eller flere av de territorier erkl\u00e6ringen gjelder for, at den godtar Domstolens kompetanse til \u00e5 motta klager fra individer, ikke-statlige organisasjoner eller grupper av individer i samsvar med artikkel 34<\/a> i denne Konvensjon.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 57
\nForbehold<\/h3><\/div>
\r\n

1. Enhver stat kan ved undertegningen av denne Konvensjon eller n\u00e5r den deponerer sitt ratifikasjonsdokument, ta forbehold med hensyn til en s\u00e6rskilt bestemmelse i Konvensjonen, i den utstrekning en lov som da er gjeldende i dens territorium, ikke er i samsvar med bestemmelsen. Forbehold av generell karakter er ikke tillatt etter denne artikkel.<\/p>\n

2. Forbehold som blir tatt etter denne artikkel, skal inneholde en kort redegj\u00f8relse for vedkommende lov.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 58
\nOppsigelse<\/h3><\/div>
\r\n

1. En h\u00f8y Kontraherende Part kan bare si opp denne Konvensjon etter at det er g\u00e5tt fem \u00e5r fra den dag den ble part i den, og med en oppsigelsesfrist p\u00e5 seks m\u00e5neder etter meddelelse til Generalsekret\u00e6ren i Europar\u00e5det, som skal underrette de andre h\u00f8ye Kontraherende Parter.<\/p>\n

2. En slik oppsigelse skal ikke kunne l\u00f8se vedkommende h\u00f8ye Kontraherende Part fra sine forpliktelser under Konvensjonen med hensyn til noen handling som kan v\u00e6re en krenkelse av slike forpliktelser og som den har utf\u00f8rt f\u00f8r den dag da oppsigelsen ble virksom.<\/p>\n

3. En h\u00f8y Kontraherende Part som opph\u00f8rer \u00e5 v\u00e6re medlem av Europar\u00e5det, skal opph\u00f8re \u00e5 v\u00e6re part i denne Konvensjon p\u00e5 de samme betingelser.<\/p>\n

4. Konvensjonen kan sies opp i samsvar med bestemmelsene i de foreg\u00e5ende avsnitt for ethvert territorium den er blitt erkl\u00e6rt gjeldende for i henhold til artikkel 56<\/a>.<\/p><\/div><\/div>\r\n

<\/span>

Artikkel 59
\nUndertegning og ratifikasjon<\/h3><\/div>
\r\n

1. Denne Konvensjon skal v\u00e6re \u00e5pen for undertegning av medlemmene av Europar\u00e5det. Den skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos Generalsekret\u00e6ren i Europa-r\u00e5det.<\/p>\n

2. Den europeiske union kan tiltre denne Konvensjon.<\/p>\n

3. Denne Konvensjon skal tre i kraft etter at ti ratifikasjonsdokumenter er deponert.<\/p>\n

4. For en signatarstat som ratifiserer senere skal Konvensjonen tre i kraft den dag ratifikasjonsdokumentet blir deponert.<\/p>\n

5. Generalsekret\u00e6ren i Europar\u00e5det skal underrette alle medlemmer av Europar\u00e5det om Konvensjonens i krafttreden, om navnene p\u00e5 de h\u00f8ye Kontraherende Parter som har ratifisert den, og om deponeringen av alle ratifikasjonsdokumenter som finner sted senere.<\/p>\n

Utferdiget i Roma den 4. november 1950 i ett eksemplar i engelsk<\/a> og fransk<\/a> tekst, som begge har samme gyldighet og som skal deponeres i Europar\u00e5dets arkiv. Generalsekret\u00e6ren skal oversende bekreftede kopier til hver av signatarstatene.<\/p><\/div><\/div>\r\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Konvensjonsteksten slik den ble endret ved protokoll nr. 15 f.o.m. dennes ikrafttredelse 1. august 2021 og ved protokoll nr. 14 f.o.m. dennes ikrafttredelse 1. juni 2010. Konvensjonen ble endret ved protokoll nr. 3, i...","protected":false},"author":1,"featured_media":188126,"parent":116111,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-40856","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/40856","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=40856"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/40856\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":224344,"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/40856\/revisions\/224344"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/116111"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/188126"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=40856"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=40856"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/europeancourt.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=40856"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}