Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er en internasjonal domstol som kan behandle klager fra enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper som mener at deres rettigheter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er blitt krenket.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er en internasjonal traktat om visse grunnleggende rettigheter som et stort antall europeiske stater har påtatt seg å sikre. Disse rettighetene finnes i selve konvensjonen, og i protokoll nr. 1, 4, 6, 7, 12 og 13 som ikke er ratifisert av alle stater.
Domstolen anvender Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Dens oppgave er å sikre at statene respekterer de rettigheter og garantier som er fastsatt i konvensjonen. Den gjør det ved å behandle klager fremsatt av enkeltpersoner eller, iblant, av stater. Hvis den finner at en medlemsstat har krenket en eller flere av disse rettighetene og garantiene, avsier domstolen en dom. Dommene er bindende: statene det gjelder er forpliktet til å rette seg etter dem.
Du behøver ikke å være statsborger i en av statene som er bundet av konvensjonen. Men krenkelsen du klager over må ha vært begått av en av statene innenfor dens «jurisdiksjon», hvilket vanligvis betyr innenfor dens territorium. Handlingen eller unnlatelsen som du klager over må ha vært begått av en eller flere offentlige myndigheter i staten eller statene det gjelder (f. eks en domstol eller forvaltningsmyndighet). Domstolen kan ikke behandle klager mot enkeltpersoner eller private institusjoner, f. eks. kommersielle bedrifter. Du må direkte og personlig ha vært offer for den krenkelsen du påstår har skjedd. Du kan ikke komme med en generell klage på en lov eller et tiltak, f. eks. fordi du mener dette er urettferdig; og du kan heller ikke klage på vegne av andre (med mindre de er tydelig angitt og du er deres offisielle representant). Du kan ikke klage på krenkelse av noe annet juridisk dokument enn Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som f. eks. FNs universelle menneskerettighetserklæring eller EUs Charter for grunnleggende rettigheter.
Du må ha uttømt alle rettsmidler i vedkommende stat som kunne ha avhjulpet situasjonen du klager på (det vil vanligvis innebære en begjæring til den rette domstol, etterfulgt av en eventuell anke, og kanskje ytterligere anke til en høyere domstol, som f. eks. høyesterett eller en forfatningsdomstol, hvis den finnes). Det er ikke tilstrekkelig bare å benytte disse rettsmidlene. Du må i den sammenheng også ha reist de forhold du klager over (dvs. innholdet i konvensjonsbruddene du påstår har funnet sted). Du har bare fire måneder på deg fra datoen da den endelige avgjørelsen ble tatt i ditt hjemland (vanligvis en dom fra den høyeste domstolen) til å klage. Det utfylte klageskjemaet, samt all nødvendig informasjon og dokumentasjon må sendes til Domstolen på eller før den siste dagen av firemånedersperioden. Kontroller at klageskjemaet inneholder alle nødvendige opplysninger og dokumenter.
Domstolen kan ikke behandle alle slags klager. Dens myndighet begrenses av konvensjonens avvisningsvilkår som fastslår hvem som kan klage, når og om hva. Over 90 % av klagene som bringes inn for Domstolen blir avvist. Du bør derfor undersøke om din klage oppfylle kravene. For mer informasjon om disse vilkårene, kan du søke råd hos advokat.
Domstolsbehandlingen er gratis. Du vil bare måtte dekke dine egne kostnader (f. eks. advokathonorar eller utlegg for utredning og korrespondanse). Domstolen vil ikke hjelpe deg med å betale for en advokat for å utforme klagen. Selv om du ikke må være representert av en advokat i begynnelsen av saksbehandlingen, så trenger du advokat når klagen er oversendt til regjeringen for kommentar.
Dersom domstolen finner at en krenkelse har funnet sted, kan den tilkjenne deg «rimelig erstatning», en pengesum som kompensasjon for visse typer av tap. Domstolen kan også kreve at den berørte staten erstatter utgifter du har hatt ved rettergangen.