Praktisk informasjon
Anmodninger om midlertidige tiltak¹

Når Domstolen gir anvisning på et midlertidig tiltak, noe den gjør i unntakstilfeller, søker den å gi beskyttelse mot en overhengende risiko for uopprettelig skade. Domstolen pålegger derfor partene i saken å gjennomføre et slikt tiltak bare dersom den, etter å ha gjennomgått all tilgjengelig informasjon, finner at tiltaket er nødvendig av hensyn til partenes interesser eller til en forsvarlig gjennomføring av saken. Midlertidige tiltak som Domstolen gir anvisning på, kan kreve at partene avstår fra visse handlinger eller pålegge dem å treffe bestemte tiltak.

Den nylig kodifiserte versjonen av regel 39 fastslår at midlertidige tiltak kan anvendes i saker der det foreligger en «overhengende risiko for uopprettelig skade på en rettighet etter Konvensjonen». Med «uopprettelig skade på en rettighet etter Konvensjonen» menes skade som, på grunn av sin art, ikke lar seg reparere, gjenopprette eller kompensere på adekvat måte. I denne sammenhengen skal «gjenopprettelse» forstås som en tilbakeføring til situasjonen før skaden inntraff. Domstolen gir derfor anvisning på midlertidige tiltak når det foreligger risiko for at fraværet av slike tiltak ville føre til en situasjon der restitutio in integrum og andre former for reparasjon ikke ville være mulig dersom Domstolen ved avslutningen av saken skulle anse slike former for reparasjon som berettiget. Omstendighetene i saken må følgelig ha en tilstrekkelig høy alvorlighetsgrad til at regel 39 kommer til anvendelse. Midlertidige tiltak gis bare når det foreligger prima facie-bevis for en overhengende risiko for uopprettelig skade, og ikke bare fordi klagerne ville bli utsatt for vanskeligheter uten slike tiltak. Når det gjelder uttømming av nasjonale rettsmidler, se del III.C nedenfor.

Domstolen gir derfor som utgangspunkt bare anvisning på midlertidige tiltak i unntakstilfeller og etter en grundig prøving av alle relevante omstendigheter. I de fleste av disse sakene gir den tilgjengelige dokumentasjonen et klart prosedabelt grunnlag for å gjøre gjeldende at det foreligger en reell trussel mot liv eller fysisk integritet, med en faktisk risiko for alvorlig skade i strid med Konvensjonens kjernebestemmelser.

Domstolens myndighet til å avgjøre begjæringer om midlertidige tiltak utøves av vakthavende dommere eller, der det er aktuelt, av seksjonspresidenten, kammeret, presidenten for Storkammeret, Storkammeret eller Domstolens president (regel 39 § 2).

Vakthavende dommere er dommere som er valgt som visepresidenter for de fem seksjonene i henhold til regel 8 §§ 1 og 2. De utpekes av Domstolens president i samsvar med regel 39 § 5 til å avgjøre begjæringer om midlertidige tiltak. Siden 2022 har alle visepresidentene for de fem seksjonene tjenestegjort som vakthavende dommere. I praksis behandler vakthavende dommere ikke begjæringer om midlertidige tiltak mot den Kontraherende Part som dommeren er valgt for eller er statsborger i.

I den endrede versjonen av regel 39 besluttet Domstolen i plenum å innføre et særskilt rettslig grunnlag som gjør det mulig for Domstolens president, når det er nødvendig, å gi anvisning på midlertidige tiltak.

Begjæringer om midlertidige tiltak i nye individklager behandles i første rekke av vakthavende dommere med bistand fra en spesialisert enhet i Domstolens justissekretariat. De vakthavende dommerne har fortsatt mulighet til å henvise en begjæring om midlertidige tiltak til en av de andre beslutningstakerne som er oppført i regel 39 § 2, herunder kollegiale organer. Henvisning kan skje i en rekke situasjoner og vil avhenge av begjæringens art, saken begjæringen fremsettes i, og hvor hastende den er. Hastegraden kan innebære at henvisning til et kollegialt organ ikke er mulig, slik at den vakthavende dommeren kan beslutte å anvende regel 39 midlertidig, blant annet for å legge til rette for at et slikt organ senere kan behandle begjæringen om et midlertidig tiltak. Om en begjæring skal behandles av et kollegialt organ, avgjøres av Domstolen selv.

Begjæringer om midlertidige tiltak som fremsettes i statsklager, i individklager som verserer for Storkammeret, og i kommuniserte individklager som allerede er fordelt til seksjoner, behandles som utgangspunkt av Domstolens president, presidenten for Storkammeret eller seksjonspresidentene. Muligheten for henvisning til et kollegialt organ gjelder også der beslutningsmyndigheten i første instans ligger hos Domstolens president, presidenten for Storkammeret eller seksjonspresidentene.

Etter gjennomgangen av beslutningsprosessen etter regel 39, som Domstolen i plenum foretok i 2023, meddeles alle Domstolens avgjørelser om midlertidige tiltak partene i form av en beslutning undertegnet av den vakthavende dommeren, seksjonspresidenten, presidenten for Storkammeret eller Domstolens president, alt etter hva som er aktuelt, uavhengig av avgjørelsens art (for eksempel innvilgelse av midlertidige tiltak, avslag på begjæringer, utsettelse av behandlingen av begjæringer eller opphevelse av eksisterende midlertidige tiltak). Navnene på dommerne som treffer beslutninger i prosedyren for midlertidige tiltak, angis systematisk i beslutningene.

Beslutningene ledsages av et brev fra justissekretariatet som inneholder opplysninger om prosedyren, samt eventuelle instrukser til partene eller anmodninger rettet til dem.

Klagere underrettes om Domstolens beslutninger om begjæringer om midlertidige tiltak via ECHR Rule 39 Site, per faks eller post.

Domstolen kan gi anvisning på midlertidige tiltak inntil videre, for hele den tiden saken verserer for Domstolen eller for en begrenset tidsperiode, avhengig av omstendighetene i saken.

Når midlertidige tiltak gis for en begrenset tidsperiode, kan det skyldes flere ulike forhold. Det kan for eksempel skyldes at Domstolen avventer relevante opplysninger fra partene som den har bedt om; at nasjonale domstoler i pågående saker skal få anledning til fullt ut å vurdere spørsmålet som begjæringen om midlertidige tiltak gjelder; at det anses at en begjæring bør behandles av et kollegialt organ, og at det trengs mer tid til å beramme et møte; eller at den vakthavende dommeren mener at det trengs mer tid før en beslutning treffes.

Når Domstolen har bedt om ytterligere opplysninger, anmodes begge parter, i henhold til regel 54 § 2 bokstav a i Domstolens regelverk, om å fremlegge de nødvendige opplysningene innen en fastsatt frist. Fristens lengde avhenger av sakens omstendigheter og hvor hastende begjæringen er. I slike tilfeller kan Domstolen, etter å ha mottatt opplysninger fra partene, beslutte å forlenge, ikke forlenge eller oppheve et allerede gjeldende midlertidig tiltak.

Domstolen kan også beslutte å utsette behandlingen av begjæringer om midlertidige tiltak og anmode partene om å fremlegge opplysninger, dersom graden av hast tillater det. Dette gjelder i saker hvor de opplysningene klagerne har kunnet fremlegge for Domstolen, ikke er tilstrekkelige til at Domstolen kan behandle begjæringen, og hvor det anses praktisk mulig å be den innklagede Kontraherende Part om opplysninger før noen beslutning treffes.

Når behandlingen av begjæringen utsettes, anmodes den innklagede Kontraherende Part eller begge parter, i henhold til regel 54 § 2 bokstav a, om å fremlegge de nødvendige opplysningene innen en fastsatt frist. Fristens lengde avhenger av sakens omstendigheter og hvor hastende begjæringen er. Etter å ha mottatt opplysninger fra partene kan Domstolen enten utsette behandlingen av begjæringen på nytt og stille ytterligere spørsmål til partene, eller treffe beslutning om begjæringen om midlertidige tiltak.

Domstolen kan også, i henhold til regel 39 § 3 i Domstolens regelverk, beslutte å underrette Ministerkomiteen om et midlertidig tiltak dersom det rettslige organet som vedtok tiltaket, finner at slik underretning er berettiget. I slike tilfeller underrettes partene om dette.

Dersom det anføres at en innklaget Kontraherende Part ikke har etterkommet et midlertidig tiltak, og Domstolen beslutter å kommunisere klagen eller deler av klagen til den innklagede Kontraherende Part, kan Ministerkomiteen også underrettes om eventuelle spørsmål som reises om etterlevelsen av forpliktelsene etter artikkel 34 i Konvensjonen.

Begge parter har plikt til å samarbeide fullt ut om saksbehandlingen og særlig til å treffe slike tiltak som står i deres makt, og som Domstolen anser nødvendige for en forsvarlig rettspleie (se regel 44A). For klagere innebærer dette en plikt til å sørge for at begjæringer om midlertidige tiltak fremsettes i tide og inneholder alle nødvendige opplysninger og dokumenter (se avsnitt 32–37 nedenfor). Det er avgjørende at klagere ikke utsetter innsendingen av begjæringen for å gjøre saken mer hastende. Slike forsinkelser kan få negative følger for klagernes rettigheter og interesser og for Domstolens mulighet til å behandle begjæringer om midlertidige tiltak effektivt. Når det gjelder Kontraherende Parter, kan graden av hast i mange, men ikke alle, tilfeller ligge innenfor deres kontroll. Domstolen understreker at Kontraherende Parter alltid kan varsle Domstolen på forhånd når de mener at en begjæring etter regel 39 kan være nært forestående, og da fremlegge alle relevante opplysninger.

Som forklart i avsnitt 13 ovenfor, meddeles Domstolens avgjørelser om begjæringer om midlertidige tiltak til partene i form av en beslutning undertegnet av det rettslige organet som traff den. Ytterligere begrunnelse for avgjørelsen kan gis etter dette rettslige organets skjønn.

Beslutninger om begjæringer om midlertidige tiltak kan ikke påklages.

En innklaget Kontraherende Part kan likevel anmode Domstolen om å vurdere sin beslutning om å gi anvisning på midlertidige tiltak på nytt dersom parten mener at tiltakene ikke lenger er nødvendige, eller dersom parten har opplysninger som ikke var tilgjengelige på det relevante tidspunktet, eller som ikke ble gjort tilgjengelige for Domstolen i tide. Det gjelder ingen fast frist for å fremsette slike anmodninger. Når en anmodning om ny vurdering mottas, kan den andre parten bli bedt om å inngi merknader innen en fastsatt frist. Domstolen vurderer deretter partenes innlegg og treffer beslutning om anmodningen om ny vurdering på grunnlag av oppdaterte og relevante faktiske og rettslige opplysninger.

Dersom omstendighetene endrer seg, kan klagere fremsette en ny begjæring om midlertidige tiltak dersom den opprinnelige begjæringen ikke er tatt til følge.

Et tiltak etter regel 39 kan når som helst oppheves ved beslutning av Domstolen. Siden en beslutning etter regel 39 er knyttet til saken for Domstolen, vil tiltaket særlig bli opphevet dersom klagen ikke opprettholdes.

Der det er grunnlag for det, kan Domstolen beslutte å avvise en klage samtidig som den avslår en begjæring om midlertidige tiltak.

I samsvar med Domstolens prioriteringspolitikk faller klager hvor det er gitt anvisning på midlertidige tiltak, inn under kategorien «hastesaker» (kategori I). De går derfor foran klager i andre kategorier og behandles og avgjøres så raskt som mulig (se nærmere Domstolens prioriteringspolitikk).

Begjæringer bør så langt som mulig utformes på et av de offisielle språkene til de Kontraherende Parter og bør fremsettes via ECHR Rule 39 Site, eller per faks eller post. Domstolen vil ikke behandle begjæringer sendt per e-post.

De bør inneholde følgende opplysninger: • Klagerens fornavn • Klagerens etternavn • Klagerens nåværende adresse eller sted for frihetsberøvelse • Fødselsdato • Statsborgerskap • Dersom det er flere klagere: «Fornavn», «Etternavn», «Nåværende adresse», «Fødselsdato» og «Statsborgerskap» for hver klager • Representantens fornavn, etternavn, adresse og rolle, hvis relevant • Stat(er) som begjæringen rettes mot

Opplysningene og dokumentene som er angitt nedenfor, bør også fremlegges sammen med begjæringen.

Manglende fremleggelse av de ovennevnte opplysningene og dokumentene kan føre til at begjæringen om midlertidige tiltak anses som ubegrunnet eller ufullstendig.

En ren henvisning til argumenter fremsatt i andre dokumenter eller til nasjonale prosesser er ikke tilstrekkelig. Opplysningene og dokumentene nevnt ovenfor må vedlegges enhver begjæring.

Domstolen vil ikke nødvendigvis kontakte klagere hvis begjæring om midlertidige tiltak er ufullstendig.

• Klagerens fornavn

• Klagerens etternavn

• Klagerens nåværende adresse eller sted for frihetsberøvelse

• Fødselsdato

• Statsborgerskap

• Dersom det er flere klagere: «Fornavn», «Etternavn», «Nåværende adresse», «Fødselsdato» og «Statsborgerskap» for hver klager

• Representantens fornavn, etternavn, adresse og rolle, hvis relevant

• Stat(er) som begjæringen rettes mot

A. Grunnlaget for begjæringen om midlertidige tiltak:

1. Detaljert beskrivelse av den nåværende situasjonen;

2. Arten av den påståtte overhengende risikoen for uopprettelig skade;

3. Kopi av alle relaterte dokumenter (oppdaterte legeerklæringer, fotografier, dokumenter som viser klagerens sårbarhet, presseartikler eller rapporter om klagerens situasjon osv.);

4. I saker om uttransportering/utvisning/utlevering:

a. Detaljerte grunner til å forlate opprinnelseslandet/destinasjonslandet;

b. Grunner til å frykte retur til opprinnelseslandet/destinasjonslandet;

c. Opplysninger om datoen for og omstendighetene ved ankomsten til den Kontraherende Part;

d. Destinasjonsland;

e. Dato for forventet uttransportering/utvisning/utlevering;

f. Kopi av alle relaterte dokumenter (ransakingsordrer, arrestordrer, straffedommer, presseartikler eller rapporter om klageren, landrapporter osv.).

B. Opplysninger om nasjonale prosesser i den Kontraherende Part:

1. Opplysninger om nasjonale prosesser, herunder dato og innhold i rettsavgjørelser og anker;

2. Alle andre relevante opplysninger om prosesser for nasjonale myndigheter;

3. Kopi av alle relaterte dokumenter (kopier av nasjonale myndigheters avgjørelser, rettsavgjørelser, begjæringer sendt til nasjonale myndigheter og domstoler osv.);

4. I saker om uttransportering/utvisning/utlevering:

a. Opplysninger om asylprosessen, hvis relevant;

b. Opplysninger om utsendelsesprosessen;

c. Kopi av alle relaterte dokumenter.

C. Konvensjonsartikler det henvises til.

D. Behørig utfylt fullmaktsskjema dersom begjæringen fremsettes av en representant. Skjemaet kan sendes kort tid etter at begjæringen er fremsatt. Begjæringer om midlertidige tiltak krever klagerens samtykke.

E. Et referansenummer fra Domstolen dersom du allerede har et slikt nummer knyttet til denne begjæringen.

F. Alle andre opplysninger og dokumenter du anser nødvendige.

Begjæringer om midlertidige tiltak bør normalt sendes så snart som mulig etter at den endelige nasjonale avgjørelsen er truffet, slik at Domstolen og dens justissekretariat får tilstrekkelig tid til å undersøke saken. Domstolen vil ikke nødvendigvis kunne behandle begjæringer i utvisnings- eller utleveringssaker som mottas mindre enn én virkedag før det planlagte tidspunktet for utsending³.

Der den endelige nasjonale avgjørelsen er nært forestående og det er risiko for umiddelbar gjennomføring, særlig i utvisnings- eller utleveringssaker, bør klagere og deres representanter fremsette begjæringen om midlertidige tiltak uten å vente på avgjørelsen. De bør klart angi datoen avgjørelsen vil bli truffet, og at begjæringen er betinget av at den endelige nasjonale avgjørelsen blir negativ.

Domstolen behandler ikke anker over avgjørelser fra nasjonale domstoler, og klagere i utvisnings- eller utleveringssaker bør bruke nasjonale rettsmidler som kan suspendere utsendingen, før de ber Domstolen om midlertidige tiltak. Der det fortsatt står åpent for en klager å bruke nasjonale rettsmidler med oppsettende virkning, vil Domstolen ikke anvende regel 39 for å hindre utsendingen.

Dersom en person hvis begjæring om et midlertidig tiltak er avslått, blir uttransportert til en annen Kontraherende Part, kan vedkommende om nødvendig fremsette en ny begjæring mot denne staten etter regel 39 i Domstolens regelverk eller en klage etter artikkel 34 i Konvensjonen.

Når en begjæring om midlertidige tiltak er fremsatt, plikter klageren eller dennes representant å følge den opp og svare på korrespondanse fra Domstolens justissekretariat.

En klager bør opptre aktsomt i korrespondansen med Domstolens justissekretariat. Det er avgjørende at Domstolen umiddelbart underrettes om enhver endring i klagerens administrative status eller andre omstendigheter (for eksempel dersom klageren får oppholdstillatelse, vender tilbake til sitt opprinnelsesland eller på annen måte endrer adresse, dersom datoen eller tidspunktet for utsending endres, eller dersom det treffes en ny rettslig avgjørelse eller skjer en annen utvikling knyttet til klagerens begjæring).

Når det er gitt anvisning på et midlertidig tiltak, må klageren eller dennes representant holde Domstolen regelmessig og uten opphold underrettet om status for eventuelle verserende nasjonale prosesser. Unnlatelse av å gjøre dette kan føre til at saken strykes fra Domstolens saksliste.

Når en begjæring om midlertidige tiltak er avslått, bør klageren eller dennes representant informere Domstolen om hvorvidt de ønsker å opprettholde klagen. Klagerens representant må også på eget initiativ umiddelbart underrette Domstolen om mulig tap av kontakt med klageren.

Der begjæringen ble fremsatt via ECHR Rule 39 Site og deretter lukket på nettstedet etter at en beslutning var meddelt klageren eller dennes representant, bør videre korrespondanse til Domstolen sendes per faks eller post. Korrespondanse som sendes direkte per e-post til en dommer, en seksjonspresident, Domstolens president eller en ansatt i justissekretariatet, vil ikke bli vurdert.